Grevlingstien.com

Jeg lar meg stadig provosere av ting jeg faller over av “lesestoff”. Denne gangen var det noe så “uskyldig” som en blogg.

Vi opplevde ett ganske brått og uventet dødsfall i vår familie for litt over 1mnd siden. Vi valgte å la våre barn få være med på likskue og begravelse.
Likskue for at de faktisk skulle skjønne hva som hadde skjedd – at noen dør hører man jo ofte. Men hva innebærer at man er død?
Våre barn fikk svar – og egne erfaringer. Og ikke minst – ett naturlig forhold til liv og død.
Å se en kiste betyr ikke mye for ett barn – kan være leker oppi den for alt dem vet. Våre barn visste hva som var oppi, og fikk lov til å legge tegning og tulipan ned i kista.
En kos fikk du også gi – om de selv ønsket det. Noe de begge ønsket. Og noe de gjorde mer enn en gang.
Strøk personen over håret gang på gang, og tok så absolutt ingen skade av det.

Jeg tror barn som tar skade av slikt – blir i veldig stor grad påvirket av foreldre/familien rundt seg.
Det er viktig å inkludere barn – ikke ekskludere og la barn få ett sjokk den dagen de blir store og faktisk ser ett dødt menneske.
For døden er en naturlig del av livet. Enten vi velger å avslutte det selv, blir drept eller sovner stille inn. Sykdom kan også være en årsak til død.
Det er så mange faktorer i livet som kan forårsake en død – og barn er ikke skånet fra dette.

Barna våre prater mye om oldemor i kista. Om hvor vakker hun var – og at hun så ut som en engel der hun lå, bare at hun manglet vingene. (Her må det nevnes at vi ALDRI nevnte Gud eller Jesus for dem – dette med engel var noe de selv uttalte.)
Det er enklere for dem å forstå hvorfor oldefar nå kommer alene på besøk – og hvorfor vi er triste. Hvorfor vil ikke lenger denne personen komme i bursdagene fremover – hvorfor er hun aldri hjemme.
Jo – våre barn vet hvorfor. De vet hvor hun er. De vet at hun er lagt i en kiste – og de har også fått forklaringen på hvorfor hun ikke ble gravlagt i jorda, men kjørt bort med bil.
Nettopp – Kremering.

Kremering har blitt mer og mer vanlig å gjør i dag – og dermed også viktig å forklare barna hvorfor.
Det eneste barna synes er litt rart er hvorfor vi enda ikke har fått satt boksen med asken ned i jorda – for hun må jo få en stein med blomster rundt snart. Dette med mye snø og fortsatt en stund til våren – er derimot litt vanskeligere å forstå. For i begravelsen fikk dem se en ganske fersk grav – og da måtte man jo få gitt en slik til denne personen også.

Jeg ble selv tidlig inkludert i døden som liten, og jeg takker foreldrene mine for at de lot oss barna hjemme ta del i døden. Døden har blitt så mye mer naturlig for oss, og ikke minst dette med å bearbeide sorgen. Forstå at personen er død. For det er ikke enkelt å forstå at en person som var så frisk og rask sist du så den – plutselig er borte. Eller en person som alltid har vært der, ikke lenger er i livet. Det er ikke lett for en voksen å helt forstå – og enda vanskeligere for ett barn.

Ett dødt menneske er mer naturlig å se, så lenge det ikke har dødd pga kvesting eller slikt.
Derimot en død katte på veien kan være mye mer groteskt å se. Ett menneske som ligger fredelig i en kiste – er langt fra farlig for barn.

Inkluder – ikke ekskluder barna i livet!

Det er så fantastisk deilig med slike søndager som i dag.
Ahhh!! Sola skinner, barna er stort sett snille og greie og middagen ble inntatt klokken 13.30. DIGG!!

Det er slik jeg husker søndagene fra jeg selv var liten også. *Mimre*

Samtidig har vi fått gjort litt her – som å vaske noen små vask med klær. (Burde vært mange flere…) Og hengt opp gardinstrimler på vaskerommet. (Burde vært gjort for hauger av tid siden.. Hehe.)
Men alt i alt fornøyd, må jo holde litt av hviledagen hellig. Hehe.

I går var vi i bursdagen til Charlotte. Veldig koselig – og ungene stor koste seg!! Ingenting er bedre enn det!
På kvelden hadde vi besøk av Lillebror og samboeren hans, så på film og slarvet om alt og ingenting. Lenge siden vi hadde gjort det nå, så det var på HØY tid!

I morgen er det nok en uke da. En uke jeg håper går like fort unna som uka som gikk. For da kommer det en ny helg! Og jeg elsker helgene – spesielt med så fantastisk fint vær ute.

Hils på siste grenen på treet vårt!

Lille spire er ventet i starten av August. Og vi gleder oss alle til h*n kommer.

Dessverre utrolig dårlig UL apparat, men var det eneste vi fikk på ordinær UL.
Legen glemte mye sentrale ting å se etter, som feks plassering av morkaka. Så blir spennende å se om jeg får noen ny time til UL siden. Hehe.

Babyen har også egen blogg, men den må dere kontakte meg for å få lesetilgang til.

Ja, det har “vi” endelig fått gjort her hjemme. Var så å si bare snø på taket som skrår ut mot parkeringsplassen vår. Og det måtte tas, for var nesten 2meter høyt.

Thor-Erik og en kollega/kamerat fra jobben tok oppgaven på strak arm i går etter jobb – og jaggu ble det ikke noen skikkelig snø hauger av det?
Tok bilder av at de holdt på, men ikke fått de over på dataen enda.

Ellers er det deilig å slippe irritasjonen over SFO – og det å få gjort leksene rett etter skolen. Å starte på dem etter middag osv – blir fort sent for en liten tass på 8år. Ihvertfall når dagene blir lange og mye som skjer.
Så det er deilig – både for han og meg – å få de unna før noe annet skjer.

Og det går mot våååååår!!

Deilig – og helt fantastisk følelse å kjenne at sola varmer hele kroppen. (Kanskje litt tidlig enda, men jeg har tro på at så varm blir den i dag!!)

Helgen har vært fantastisk, vært på en nydelig middag i går – som definitivt skal prøves her hjemme også ja!!
Alle sammen likte det kjempe godt, foruten Benedicte som ikke syntes “bolle deigen” var noe. (Kanskje likegreit siden det var hvetemel i den.)
Alt i alt en nydelig søndag ja – i det store og hele en nydelig helg!!

Denne uka kommer til å gå fort – og dette er første uka til Alexander uten SFO!! Deilig å slippe mere irritasjon over det stedet. (Rett og slett kun ett oppsamlingssted for barn – og ingen nytte av det!!)
Det skal bli så deilig – og så rolig å få han hjem etter skoleslutt. Gjøre lekser sammen og spise ett lite mellommåltid før jeg starter på middagen. Gleder meg allerede!!

Dagen i dag kommer nok til å bestå av det vanlige: Klesvask!
Må ut en tur også siden været er så nydelig, få strekt litt på kneet og andre vitale deler på kroppen. (Bare huske på piggene!!)

Ahh, når man vindus shopper på nett, dukker drømmer og fantasier opp gitt…
Og dermed har jeg funnet noe jeg bare MÅ ha.. Jepp – bare MÅÅÅÅ ha!!

En trofast stamme… Tror jeg må ha to – eller kan ha en lav en også… :jupp:

Blir nok denne også ja. *grubler hardt*

Får plass til 4 kasser av denne typen

i den høye – og to i den lave.. Lurer på å ta 3 slike små i stede for den 6. store kassa:

Og hvor jeg skal ha denne “drømmen min” – joda – det skal jeg si. *humre*

Den skal nemlig inn på vaskerommet – som mitt nye sorteringssystem for klesvask. Hehe.
Vet jeg er rar, men liker mine egne rare drømmer. Og denne drømmen skal jeg realisere.

902,-kr + kjøring til og fra Ikea. Og legg gjerne til en tusenlapp til – for vi handler alltid mer enn vi har satt på handlelista. Hehe.

Det er vel ingenting som smelter ett mammahjerte mer ett ett så fantastisk smil!!
Er det noe rart at denne lille karen her – har mammaen sin så rundt lillefingeren som han har??

Også Snuppa vår da. *elsker*
For ei fantastisk jente. Og alle de kommentarene hun har på lur.
Sjarmerer de fleste i senk – enten det er voksne eller barn. Hihi.

Siden Alexander i dag ble med en kamerat hjem og Thor-Erik jobber sent – så valgte vi rett og slett å ta en “slike ein Pizza Grandioooosa”.
Og det falt i smak hos barna ja – bare se her:

Grandiosa er alltid en slager, men ikke noe Benedicte egentlig tåler.
Spent på hvordan magen hennes er i morgen. (Vi krysser fingrene for at to små biter pizza og litt horn i barnehagen ikke er nok til å sette magen ut av sjakk..)

Casper har den siste tiden fått ett utrolig matvett!! Blir nesten svett av hvor mye den gutten spiser til tider. Hehe.
Men godt det å se hvordan han koser seg med maten – og hvor glad han blir når han ser at vi dekker på til han. Hihi.

Faktisk er han så fornøyd at han sier “TAKK TAKK” så å si hele tiden mens han spiser.

Fantastiske barna våre – også Alexander som ikke var hjemme når jeg drev å knipset som en gal i dag.

Enedelig påtide at Re Kommune fikk ut fingeren og fikk breddet veien her.
Nå gjenstår det i grunnen bare at de strør gata våres ferdig. Hjelper lite å bare strø frem til første hus i gata… (Kommunen i sitt vanlige jeg…)

Som man kan se på bildet – har flere av oss nå store problemer med å legge snøen ett sted. Vi har vært heldige med at vi har snøfreser, men det hjelper veldig lite – når haugene er så høye, og freseren ikke kaster over lenger.

Må i grunnen være slitsomt å ha en arbeidsdag med bare rygging. Og ikke tok dem veldig mye av kanten heller – i grunnen kunne de tatt en halvmeter til inn. De er nok redde for klager i ettertid – med tanke på at de andre årene har de vært veldig uforsiktige.

Mye snø ja. Ingen tvil om det.

Men nå går det mot vår – og etter våren kommer sommeren. JIPPI!!

.. Av Benedicte!!

Her i sen sommer/høst ble det sendt en henvisning til Voksentoppen senter for allergi og astma på Benedicte.
Det er ikke til å bli klok på hva hun tåler eller ikke tåler – siden alt går så i bølger.

I dag ringte dem – endelig!! Vi kunne engentlig komme alt til mandagen, men siden jeg har full uke for min egen del til uka – kunne vi ikke det. Men hun sa at vi var satt opp i April! *lettet*

Det er ett 3 dagers opphold, så jeg håper vi klarer å bli litt klokere på de dagene. Og ikke minst – kunne gi Benedicte ett mer verdig liv.
De siste dagene har vært ekstreme. Hun har hostet en del om natten, men ingenting om dagen. Derimot har hun fått så å si all mat i retur uten å merke noe før det fosser igjennom munnen sin. En salig blanding av mat og slim.
Dette skjedde både søndag og mandag. I går holdt jeg henne også hjemme, for å være sikker på at hun nå var mere stabil – og for å ha litt kontroll på hva hun fikk i seg.
I går var hun helt fin – og kjedet seg litt. Hehe.

Så i dag – i dag er hun tilbake i barnehagen. Godt de ikke skal ut i dag, med tanke på hvor kaldt det er i dag.

Nå ser vi frem mot April – og oppholdet på Voksentoppen senter for allergi og astma.

Endelig fikk jeg gitt barselgaven til Silje.
Syntes jeg hadde ventet en evighet når jeg endelig fikk gitt den – den har jo vært ferdig en liten stund før han kom også.

Historien bak dette settet går tilbake helt til 2002. Julen 2002 fikk jeg ett fantastisk strikket sett, som mammaen til Silje startet på. Hun var nesten ferdig med genseren da sykdommen hennes gjorde at hun ikke klarte å fullføre.
Min mamma gjorde ferdig resten, og den ene “feilen” hun hadde strikket på ene armen – hadde hun tatt vare på. Som ett minne.

Den julaften – når jeg åpnet pakken. Og fikk se den fantastiske genseren – bestemte jeg meg for at jeg skulle strikke ett ull sett til Silje sin første fødte.
Det var ikke lett å finne farge som jeg trodde Silje likte, så jeg måtte smiske med henne pr sms. Til slutt falt jeg ned på denne fargen – og hun syntes faktisk den var fin. *glad*

Håper du får masse glede av settet den tiden den passer!