Denne sangen er så utrolig fin, og når man i tillegg vet historien bak den. Ja da klarer ikke mine øyne å være tørre lenger.

For en fantastisk MANN! Og det er jo som han sier, hvordan mann ville han vært om han forlot henne når hun trengte det som mest.
Det er nok mange ute i den store verden og ikke minst rundt oss i det daglige som burde stoppe opp og høre på denne teksten. Reflektere litt og ikke bare være egoistiske.

Anywhere you are, I am near
Anywhere you go, I’ll be there
Anytime you whisper my name
You’ll see

How every single promise I’ll keep
‘Cause what kind of guy would I be
If I was to leave
When you need me most?

What are words
If you really don’t mean them when you say them?
What are words
If they’re only for good times, then they don’t?

When it’s love
Yeah, you say them out loud
Those words, they never go away
They live on, even when we’re gone

And I know an angel was sent
Just for me and I know I’m meant
To be where I am
And I’m gonna be

Standing right beside her tonight
And I’m gonna be by your side
I would never leave
When she needs me most

What are words
If you really don’t mean them when you say them?
What are words
If they’re only for good times, then they don’t?

When it’s love
Yeah, you say them out loud
Those words, they never go away
They live on, even when we’re gone

Anywhere you are, I am near
Anywhere you go, I’ll be there
And I’m gonna be here
Forever more

Every single promise I keep
‘Cause what kind of guy would I be
If I was to leave
When you need me most?

I’m forever keeping my angel close

Ha en riktig så god helg!

Snuppa i huset elsket stripene i håret, så kan nok hende jeg må lage en slik en til henne også.

Råsa klær og lilla strømpebukse.

Veldig fornøyd med resultatet, og jeg håper mottakeren er like fornøyd.

Var utrolig morro å strikke en dukke å gi bort,
skal ikke se bort i fra at dette skjer en gang til. =)

Ha en fin helg!

Man får så mange rare tanker, undringer og spørsmål når man titter på blader med ulik innhold. I dag falt blikket mitt på «Landbruk» mener jeg det het. Med ett bilde av ei purke og sine små grisunger.
Overskriften var noe med at hun var ei super purke.

Da begynte tankene mine å gå. Super purke. Hmm.
Hvorfor er det slik at dyr som har fått avkom gjerne får være i fred, amme i fred og ro rundt seg? Vi mennesker hadde det slik engang vi også, men hvor ble den av?
En nybakt mamma trenger ikke hele slekta på besøk, ihvertfall ikke uten at de har noe med til litt fler enn bare babyen. Hvorfor ikke ta med seg nystekte boller, fryste rundstykker og ferdiglaget middag så de nybakte foreldrene bare kan slappe av?

Klart, endel er flinke de første par ukene, men hva med de neste 4 ukene som fortsatt er barseltid?
Og hvorfor er det slik at man skal piskes ut i jobb selvom man mer enn gjerne vil fullamme? Det er flere ganger bevist at morsmelk er mye bedre for babyen enn morsmelkserstatning, så hvorfor vil ikke regjeringen tilrettelegge nettopp for dette?

De første 6 mnd burde være forbeholdt mor, men selvfølgelig ikke uten mulighet for å velge dette fritt.
Og alle arbeidsgivere burde vært pålagt å tilrettelegge for mor og babyen slik at man fortsatt kunne fullamme. Pumpe/amme pauser, korte dager og muligheten for fleksitid burde egentlig være en selvfølge i barnets første leveår.

Men slik er det ikke, og det er synd.

Jeg skulle ønske flere mødre, fedre og medmennesker stod litt mere på for ammingen og barselperioden. Vi trenger den tiden med våre nyfødte og våre nyfødte trenger virkelig å få de edleste dråper de kan få. Nemlig morsmelk!

I dag fikk jeg endelig laget en hjemmelaget eske til noe jeg skal sende.
Så nå er den pakket klar, teipet forsvarlig og adressen til mottakeren er skrevet på. Til og med avsender med rødt kryss står på!
Så i morgen får man dra seg ned på postkontoret og få sendt pakken. I håp om at mottakeren kanskje får den i helga? Ihvertfall til uka.
Den er nemlig såpass stor at den får neppe noe plass i noe postkasse. Hihi.

Gleder meg til å høre hva mottakeren synes om pakken. =)

Dagene går i ett. Døgnet har ikke nok timer, som man sier når man refererer til tidsklemma.

Midt oppi dagenes logistikk problemer, så finnes det alltid en løsning. Ihvertfall når man er omgitt av så mange fantastiske mennesker som mer enn gjerne stiller opp!
Slikt vet ihvertfall jeg å sette pris på, eller jeg var kanskje ikke så flink til det før. Det var da, nå er nå. Og med 4 barn som gjerne skal være med hit og dit samtidig som vi foreldre gjerne skal hit og dit samtidig som man gjerne skal holde leggerutiner, ja da baller det seg gjerne på.

I går skulle ene skolebarnet vårt på tur på kvelden. Ut å se på stjernene.
Jeg husker selv tilbake til min barndomstid hvor jeg, Prinetti og R lagde snøhuler på E-verket. Når kvelden kom og det var stjerneklart ute, ja da var ingenting som å ligge på disse snøhaugene og titte opp på himmelen. La tankene fly! Drømme seg bort ut i himmelen.

Altså, i går hadde ene skolebarnet vårt en slik stjernetur ut med klassen sin. Hos oss kræsjet det. Mammahjertet liker ikke at ting kræsjer! Mammahjertet gråter en skvett når det kræsjer med det jeg har avtalt og det barna skal på.

Jeg sender mail til skolen, og det tok ikke lange tiden før jeg fikk svar. Jeg fikk ett hyggelig svar!
Ene læreren skulle komme innom å hente skolebarnet vårt.
Åh, som mammahjertet lettet!

Ettermiddagen kom, og skolebarnet som skulle på tur gledet seg masse og pratet i ett om det som skulle skje. Vårt andre skolebarn ble lei seg, og ville mer enn gjerne være med. Vi hadde jo snakket om at en av oss skulle ta med oss begge skolebarna våre.

Tursekken ble pakket, kakaoen ble kokt opp og varmt tøy ble funnet frem.
Læreren ringer og vi spør pent om ikke vårt andre skolebarn også kan få være med. Lærerinnen er ei fantastisk dame som sier ja på strak arm. Uten å nøle!
Så begge våre skolebarn fikk være med på stjernevandring takket været fantastisk lærerinne som tok de med seg.

Vi er heldige som har så mange fantastiske mennesker rundt oss som hjelper oss i en ellers så hektisk hverdag med mye logestikk.

Tusen tusen takk til deg som tok med begge skolebarna våre på tur!

Da vi ventet Casper var jeg lenge usikker på hvilken vogn vi skulle ha til han. Vi hadde en bonde rød teutonia mistral oppe, men siden vi nå ventet en gutt var ikke akkurat en rød vogn noe jeg hadde lyst til å trille med.

Denne vogna rett og slett snublet jeg over en dag jeg var på barnas hus med svigerinnen min. Jeg hadde sett den på diverse fora og likte den IKKE! Det var helt til jeg snublet over den på barnas hus. Jeg likte den! Jeg ble forelsket!
En mere totalt fullkommen vogn skal man lete lenge etter!!

Etter kjøpet av denne vogna har vi også invester i ståbrett, maxi cosi adaptere, vinterhjul, ett fleecetrekk, ett canvastrekk, en blå paraply, en seat insert og en vår/høst pose fra samme leverandør.
Totalprisen vi har kjøpt dette for er over 13000,-! Og i går fikk jeg ett latterlig bud på 2500,-! Ble veldig paff over budet, men tror nok ikke personen visste helt hva vogna egentlig er verdt.

Men, så havnet jeg i tenkeboksen. Vil jeg virkelig selge vogna? Den ultimate vogna???!!
En rask titt inne på barnashus og jeg skjønner at de ikke selger bugaboo lenger. Jeg må beholde vogna! Minsten er jo ikke ferdig med vognperioden enda, så jeg falt på valget om at vogna nok må bli i min eie enda en god stund til. Den tar jo ingen plass!

Bugaboo er en fantastisk vogn!

Man må jo få en pakke på selveste bursdagen sin også, selvom man fikk hovedpakka i helgen når vi feiret.
Egentlig strikke jeg på «give away» dukka, men tok meg tid til to små plagg til Frida som Snuppa fikk på bursdagen sin.

Gratulerer så mye med dagen

Prinsessa vår!!

Tenk, 7 år er gått siden du entret denne verden.
I 7 år har jeg fått lov til å være mammaen din, jente mamma.
I 7 år har pappa hatt ei gulljente.
I 7 år har Alexander vært så heldig å få være storebroren din!

Tenk at du i en alder av 7 år har også 2 små brødre.

Gratulerer så mye med dagen, prinsessa vår.
Gulljenta til hele familien.

Det er mandag, det er 2012 og det er januar vi snakker.

For 7 år siden lå jeg på sofaen med streng beskjed om å holde meg i ro frem til dagen etter. Da var jeg inne i min 37. ende uke, så da skulle jeg få lov til å bevege meg.
Ute var det sol denne dagen for 7 år siden. Eller sol og sol. Overskyet. Og delvis bare veier.

For 7 år siden var det en søndag. Jeg brukte dagen til å gå en herligtur. Og når vi var vel hjemme ble vogna hentet ned fra loftet og vugga redd opp.

Det er snart 7 år siden jeg fikk møte jenta mi for første gang! Natten som kommer, presis 01.57 kom jenta vår til verden.
Tenk at det alt er 7 år siden.

2850 gr veide hun, var 48 cm lang og kom i ekspress fart.

Jenta vår samme dag som hun ble født. <3

Benedicte fra starten av desember, klar til danse oppvisning.

I år, som i så å si alle år, har jeg bakt kakene til Snuppa sin bursdag selv.
Det ble ikke så avansert i år, siden jeg føler jeg ikke får slike avanserte ting ordentlig til.

Marsipankake
Fyll inni er vaniljekrem og jordbærsyltetøy.

Suksesskake med sjokoladetrekk.

Kaken er i to lag med eggekrem i mellom og sjokoladetrekk på toppen.
En slager som alltid.

I tillegg var det noen eggehviter igjen etter eggekremen, så det laget vi rett og slett marengser/pikekyss av.

Til barnebursdagen måtte vi også ha litt å bite i, i tillegg til det sunne.
Så da slang man sammen noen muffins.

Eller det er vel strengt tatt cupkakes sier de som har peil.
Siden det er en fast og ikke flytende røre som ble brukt.
Godt var det uansett. Hehe.

Alt i alt en vellykket bursdag, så nå er det bare 2-3 uker til neste feiring.