Grevlingstien.com

Det dukket plutselig opp en delt kobling fra naboen – Rikka – på Facebook. Og nysgjerrig som jeg jo er – måtte jeg innom å kikke.
Klikker meg inn – og da dukker denne bloggen opp:

(Bildet er lånt fra bloggen hennes.)

Dette er ei dame som virkelig kan dette med å fotografere. Og derfor måtte jeg jo bare delta på konkurransen, selvom sjansene er små for at det nettopp skal bli meg som vinner.

Gleder meg uansett til å se bildene hun tar av den som vinner. (For jeg håper vi får se dem!)

Bildene hun har tatt av naboens bryllup og dems lille datter er fantastisk. For å ikke snakke om bildene hun har tatt av sønnen til den andre naboen her.

Vel – vil dere være med på konkurransen? Gå inn på bloggen hennes – på dette innlegget:

Snakk om griseflaks!!

Dagen i dag startet med å forsove seg. Nesten typisk det når man har mye man skulle ha gjort før man har avtale i byen med to venninner.
Jeg stresser rundt, og får ihvertfall pakket ut i bilen det som skal være med. Utenom jakke til meg da.
Får satt Dennis og meg i bilen med billysa vendt mot Tønsberg og Babels.

Bispeveien er en farlig vei, det har det aldri vært noe tvil om. I dag skulle jeg få merke det selv.
For ved Linnestad finner bil nr 2 forran meg ut at hun skal bråstoppe og inn på Linnestad – enda hun var passert innkjøringen ett godt stykke.
Bilen forran meg kaster bilen sin i grøfta og kjører forbi på forbikjøringsfeltet, jeg som bil nr 2 rekker å stoppe.
Takk og lov for det!! For dama setter bilen i gang igjen.
Heldigvis kjører hun inn Kleppanveien mot Ramnes kirke.

Griseflaks 1!!
Det kunne lett ha smelt der om man ett sekund hadde vært uoppmerksom.

Så har jeg kommet meg vel forbi Linnestad og er på rettesletta etter bakken. Da kommer det en mørsk bil med to unge gutter bak rattet mot meg i sin kjørebane. Plutselig skrår de over i min kjørebane, helt uten grunn.
Jeg hopper på bremsen og bilen min stopper. Det gjør ikke bilen som kommer mot meg. I ren panikk trykker jeg inn tuta, og begge guttene skvetter og ser opp, rekker akkurat å svinge unna.
Så har bilen passert, og det eneste jeg tenker er at jeg må huske hvordan bilmerke det er. Men jeg klarte ikke å huske. Hodet mitt var helt skrudd av.

Griseflaks 2!!

Vel inne i byen kommer vi oss på cafe. Spiser god mat og skeier ut med ett kakestykke.
Plutselig sier hun ene at hun må dra, for klokken er halv 2!
Skal si det ble fart på oss!! For parkeringen min gikk også ut halv 2 – og hun siste sin parkering gikk ut runt ett tiden!!
Ut springer vi, med hver vår barnevogn og stelleveskene flagrende etter oss.
Ingen av oss hadde fått bøter – takk og lov!! Derimot var jeg ikke langt unna, for de som har parkeringen der hadde parkert på samme rekke og skrev ut bot til en annen bil på område litt bortenfor.

Griseflaks 3!!

Så resten av dagen i dag tror jeg at jeg skal tilbringe i sofaen eller godstolen. For mer flaks kan man ikke ha på en og samme dag tror jeg – så er best å holde seg i ro.

GRISEFLAKS!!

I går dro Liv og jeg på den nye Kilden Kino for å se Varg Veum – Skriften på veggen.
For en fantastisk opplevelse, ikke bare var filmen bra – men hele den nye Kilden Kino var en fantastisk opplevelse! Søren at jeg ikke tok noen bilder der inne, for det var så absolutt flott der.
Kunne med fordel vært litt flere sitteplasser nede da, men det kan jo hende at det kommer med tiden.

Hjemme var en stolt pappa med sine 4 barn.
Han håpet at vi ble borte så lenge at han rakk å gi Dennis melk fra flaska. Og det gjorde han. Hihi.
Jeg hadde pumpet to flasker til han, men han rakk kun å gi den ene.
Snakk om en stolt far jeg kom hjem til – og ikke minst en “ny” mamma som jeg følte meg som i det jeg kom inn døra.

Var godt å være en liten tur ute – spesielt når det er med ei så koselig jente som Liv, men også veldig deilig å komme hjem til de søte barna våre og min kjekke mann. (For ja, han er verdens kjekkeste mann uten TVIL!! )

I dag kom pakka fra sparkjøp.
3 pakker med flanells “bleier” på 70×70…

Har alt testet dem, med yttertrekkene fra Imsevimse…. Foreløpig har jeg blandet følelse… For skulle gjerne ha strammet trekket enda mer rundt magen til Dennis – også må jeg nok brette bleiene ENDA tynnere mellom beina.
For det er nemlig mellom beina (faktisk på siden av beina) det lekker… Og jeg som hamstert disse nettopp pga sperren inn mot beina…

Det som lekker er bare urin, men kjipt er det uansett når alt av tøy bli kliss vått… Da er faktisk disse ullbuksene jeg har fra Casper faktisk bedre.
Tror jeg skal teste dem i morgen, men da med trekant bretten i stede for konvoluttbretten.

Er ikke til å bli klok på jeg gitt. Hehe.
Men gir ikke opp så fort. Har tid til å kjøre noen ekstra vaskemaskiner den uka som kommer jeg, så skal gi det noen dager til.

Akkurat nå sitter jeg å ser på den haugen med klær jeg skal stryke… Har gjort alt klart, skulle gjøre det i stad.. Men så var det denne madrassen til Benedicte som skulle leveres til rens, og Thor-Erik som jobbet langdag i dag.
Da løper timene avsted, og plutselig ble det sengetid for barna.. Og så fort de 3 eldste var i seng så meldte Dennis sitt behov – nemlig nærkontakt i ett par timer.

Nå sover han – endelig. Og jeg er super trøtt….
Eller så trøtt er jeg ikke – da hadde jeg ikke klart å skrive.
Ble faktisk litt våken etter tannpuss og tanntråd bruk – når jeg kom på det at jeg faktisk har lagt Dennis i vugga – og ikke inne på rommet vårt… Vet ikke om jeg faktisk vil sjekke om han våkner om jeg flytter han…

Thor-Erik er ute på guttekveld – så kanskje greit å vente til han er hjemme med å flytte han… I tilfelle han våkner…

Derimot er i grunnen sofaen god å ligge litt på. Jeg kaaan jo legge meg ned. Bare 5-10 minutter liksom. (Som fort blir til godt over halve natta…)
Får kaste mynt eller kron på det tror jeg.

I mellomtiden forflytter jeg meg stille bort i sofaen og krysser fingrene for at min kjære Thor-Erik vinner på guttekvelden i dag.

Bilde er lånt fra TV.no sine sider.

Dette blir vel en slags oppfølger på mitt forrige innlegg om barn og døden.

På facebook.com er jeg tilhenger av God Morgen Norge sine sider – og det var da denne artikkelen om at man skal la barna se de døde dukket opp.

Vi lot våre barn – som nevnt tidligere – se sin oldemor og ta farvel.
Det har hjulpet dem mye nå i ettertid.
Vi snakker mye om Mimmi, faktisk nesten hver eneste dag. Vi titter på bilder av henne og forteller om minnene vi har.
Det har vært mye lettere for Alexander og Benedicte å akseptere og forstå hvorfor Mimmi ikke er her lenger, og de snakker om at Mimmi nå har med seg tegninger og blomster som de gav til henne i kisten.

Jeg trodde barna ville ha mere triste oppfattelser, men jeg må si det overrasker meg hvor positive våre barn er til det de har fått være med på.
De snakker om hvor fin Mimmi var i kisten, hvor vakker kiste hun hadde.
Det som var mest utfordrende for meg – var hvordan jeg skulle klare å fortelle dem om kremasjon. Det gikk veldig fint, og tror nok den det var mest rart for var meg selv. Det er første gang jeg har opplevd en begravelse så nære meg med kremasjon. Og se på hva som skjer etter bisettelsen.
Har vært i en kremasjons bisettelse før – mammaen til venninnen min, men der var jeg ikke midt oppi det på samme måte.

Jeg er glad vi valgte å inkludere barna våre slik vi gjorde. Og godt å lese at andre “proffer” også mener at dette er det riktige å gjøre.

Det skal jeg si var service fra bleieboden.no.

Bestilte på lørdag – og i går lå pakka i postkassa vår.

Og i pakka lå følgende:

3 stk ImseVimse bleiebukser!!

Så nå skal det bli fart på brettebleiene ja. (Har fått låne noen trekk av Charlotte, men synes de ble litt klumpete og var vanskelige å kneppe synes jeg…)
Jeg er nok enkel av meg – og trenger det enklest mulig… Tror jeg.
Kan nok hende jeg endrer mening på det område… Men skal forsøke disse som er skrytt opp i skyene utifra det jeg har lest om dem.

Dette står det om dem på bleieboden sine hjemmesider:

Imse Vimses bleiebukser har utmerket passform. Bleiebuksen har fått gullmedalje i internasjonale tester.

Bleiebuksen består av to lag tøy: Utsiden består av 100% økologisk bomullsjersey som gir en myk og god følelse, og innsiden består av PUL. Dette gjør at bleiebuksen holder tett, samtidig som den slipper luft inn til huden.

Bleiebuksen har praktisk borrelåslukking, effektiv tetting rundt lårene og innfelt strikk i ryggen.

Så jeg gir dem en sjanse.

Vi la Dennis i går klokken 22.30 – etter at han hadde vært vel så ivrig på puppen i hele går kveld.
Han sov fortsatt når vi la oss noen timer senere, men jeg regnet med at jeg kun kom til å få en times tid på øyet før det var tid for mat igjen.
Neida – ikke denne karen gitt. Han gav ikke lyd fra seg før 5.45!!! NY REKORD!!!!!

En mamma som er veldig uthvilt i dag, men spørs om jeg får gjort noe fornuftig.. Hehe.
Joda, har en liste over hva jeg skal gjøre – så noe skal jeg i det minste få til.

Jeg trenger virkelig ikke ny vogn, men jeg falt så absolutt pladask for en vogn på Barnas Hus når Thor-Erik, Dennis og jeg var innom der på lørdagen.
Herregud for en drøm av en vogn!! Jeg er virkelig forelsket. *forelsket sukk*

Denne fargen var den jeg falt først for…

Eller denne fargen….

Kjipe er at vogna koster 5500,-kr, og det er da uten bagen. Bagen må man kjøpe utenom og koster 1800,-kr…
Joda, jeg kan selge bugaboo’en, men hva om jeg ikke trives med denne vogna? Og jeg vil ha bugaboo’en tilbake? Nei – den sjansen vil jeg ikke ta gitt. Jeg er rar sånn – kanskje derfor jeg enda har vogna etter Alexander var liten? Mulig.. Men det er nok også fordi det var den aller første vogna jeg hadde til min første fødte.

Jeg har snoket litt på finn.no – det må jeg ærlig innrømme. Kan til nød gå for en hel svart vogn… Bare den ikke er hvit. (Har ikke tenkt til å vaske meg ihjel heller.)
Men så var det dette med plass da… Jeg har plass om jeg pakker sammen bugaboo’en… Men vil jo egentlig ikke det heller. Rare meg.

Fornuften sier at vi egentlig ikke burde bruke de pengene på vogn da, men så får man da se da – om man lar fornuften seire – eller trangen til nok en ny vogn.

Endelig fått summet meg til å lage ny layout på bloggen her med også bilde av Dennis. Hihi.
Må jo nesten ha med han også – han er jo endel av familien han også nå – og er vel den som blir omtalt og fremvist oftes på bloggen nå om dagen.

Nåja, nå har det vært blogg tørke delvis her. Og det skyldes ene og alene at jeg har mere nok å gjøre i grunn. Med 4 barn så kjeder man seg ikke, og når kvelden kommer pleier jeg å bruke timene med å kose ekstra med Dennis for kvelden etter at jeg har lagt Casper – som nå sover i “vanlig” seng uten problemer – og lese litt for Alexander og Benedicte.
Er veldig fornøyd med at det går så fint å ha Casper i senga uten grinda på. *glad* Det har lettet veldig siden jeg fortsatt ikke kan løfte.
Håper i grunn at jeg snart får klar signal til å løfte, men får vente på at legen sier det er greit.

Ellers har jeg klart å rydde rommet til Alexander sammen med Charlotte i går.
Vi var rimelig fornøyde over det rommet når vi eeeendelig ble ferdig – tok oss bare rundt 4 timer.
Kastet masse leker og dill som han faktisk ikke trenger – og aldri kommer til å savne heller tror jeg.

Ingen tvil om at det var en glad gutt som kom hjem fra skolen og fant rommet sitt slik nei!!
Nå gjenstår bare at Thor-Erik får opp den lystette rullgardina vi har kjøpt for en tid tilbake – så blir det så fint her så.

Kommer sterkere tilbake med bloggingen etterhvert.
Nå har jo høsten så å si meldt sin ankomst, så da skal dere nok se at det blir litt mer blogginnlegg – håper jeg.

Hipp hurra for Dennis som ble 1 mnd i går!!

Herremin, tenk det. En hel måned allerede, tiden har virkelig løpt av sted!!!

Såret derimot er ikke grodd, og har flere “byller” under snittet. Dette kommer visst av for mye aktivitet, men det er jaggu ikke lett å holde seg i ro med 3 andre som krever sitt – og en mann som er gift med jobben. (Nåja, så ille er det ikke, men i disse ferietider blir det mere jobb på han enn normalt.)

Det vil nok ta sin tid før såret blir bra denne gangen, takk og lov for at jeg ikke har store ambisjoner om å starte på jobb bare 10 uker etter fødsel denne gangen…
Blir muligens pappakvote før min tid er ute uansett, men det er pga kne operasjonen som jeg venter på. (Og da blir jeg nok enda en god tid handicapet gitt…. )

Vi har uansett fått en fantastisk liten gutt, og han er verdt hver eneste time med vondt nå i ettertid.
Han er så nydelig!!

Denne lille herlige gutten er også veldig glad i å ligge på magen sin. Sovner på magen rett som det er – tydeligvis veldig deilig synes han.
Enkelte ganger roer han seg ikke om vi legger han på rygg, så han er allerede veldig sta.

Hipp hurra for Dennis!!